München
20.07.2009 - 27.07.2009
26 °C
Da var det en stund siden bloggen ble oppdatert, saa naa har vi en del aa fortelle! Siden sist har vi vaert noen dager i Roma, Rimini og München.
I Roma tok vi oss en tur til Vatikanet. Peterskirken var helt nydelig, skal man til Roma kan man ikke la vaere aa dra dit. Desverre dro vi ikke innom det Sixtinske kapell. Delvis var vi alt for sulten til aa staa i koe, men aller mest var vi sliten etter en tur opp i kuppelen paa Peterskirken. Vi betalte 5 euro for aa traske 551 trappetrinn rett opp. Trimtur fikk vi, og siden det var den varmeste dagen med nesten 40 grader, var vi ikke et vakkert syn da vi endelig naadde toppen. Mot toppen helte veggene innover, og etter hvert gikk vi like mye paa veggene som vi gikk paa gulvet. De overvektige ble filtrert bort her, da det ble smalere og smalere (og smalere). Kanskje var det bra at vi gikk av oss noen kilo paa tur opp
Fra toppen var det nydelig utsikt over Vatikanet og Roma.
I Roma dro vi ogsaa paa stranda en tur. Da tok vi toget et sted vi ikke visste hvor var, og en buss videre derfra. Vi visste ikke hvor stranda var, men naar vi saa vannet fra bussen hoppet vi bare av. Heldig var vi som havnet i naerheten av en gratis strand.
Etter tre netter i Roma dro vi vidre mot Rimini, som er et feriested paa oestkysten av Italia. Vi visste ikke hvilket tog vi skulle ta, men siden togpersonalet sa at vi maatte ta toget mot Ancona, saa gjorde vi det. Egentlig var det bare flaks at vi fant ut at vi maatte BYTTE tog. Dette skjedde halvegs i togturen, da konduktoeren mumlet et eller annet paa italiensk som vi egentlig ikke fikk med oss. Vi skjoente hvaertfall at toget mot Ancona ikke gikk til Rimini. Vi kunne ikke gjoere annet enn aa fortsette togturen. Heldigvis for oss satt det fire italienske gutter tvers over midtgangen. De hadde faatt med seg hvor vi skulle bytte tog, og da toget stoppet i Falconara var det takket vaere dem at vi hoppet av paa rett plass. Naar vi begynte aa nerme oss Falconara "fortalte" guttene oss at vi skulle av. Det var vel egentlig mer hinting: "Falconara, this is Falconara...Falconara, Falconara" sa de mens de saa i vaar retning. Ganske modig at vi hoppet av.. Rett var det, men toget til Rimini kom ikke foer etter tre timer. Tiden brukte vi paa aa sole oss paa perrongen samt kjoepe leker fra en automat. Bilen vi fikk gikk vi fort lei.
Vel i Rimini kom vi oss problemfritt til hostellet, men siden det var blitt ganske sent dro vi ikke paa stranda den dagen. Hostellet laa rett ved stranda, og det var et av de bedre hostellene vi har vaert innom.
Dagene i Rimini ble for det meste tilbrakt paa stranda, hvor vi ble solbrent paa steder vi ikke vil nevne... you-know-where.
En dag da vi var alene pa hostellrommet, skulle vi dusje og stelle oss foer vi skulle ut aa spise. Mens Kristine skulle dusje, gikk Marianne ut paa balkongen for aa lese. Som en spoek, laaste Kristine balkongdören og trakk ned rullegardinen, slik at det ble null inn- og utsyn til balkongen. Mens kristine sto i dusjen(som var vegg i vegg med rommet)kom det en fremmed person inn. Dette merket selvfoelgelig ingen av oss (Kristine sto jo i dusjen mens Marianne var utelaast paa balkongen). Etter aa ha dusjet innsaa Kristine at hun hadde glemt handduken sin inne paa rommet. Siden Marianne ikke kunne komme med den maatte Kristine hente den selv. Dryppende vaat apnet Kristine dören til rommet, og oppdaget til sin store forskrekkelse at vi hadde faatt en ny romkamerat. Naar de foerste ordene som blir sagt mellom to personer er: "Eh.. do you need a towel or anything?" kan man gjerne kalle det en icebreaker. Toppen av kransekaka var jo da kristine laaste opp balkongdöra, og vaar amerikanse romkamerat oppdaget at det var to av oss.
Den siste kvelden i Rimini var det konsert paa hostellet, og der moette vi mange koselige folk, blant annet to svenske flickor, Evelina og Tora. Det viste seg at de hadde samme planer som oss. De skulle ogsaa til Venezia dagen etter, men med et annet tog. Da vi kom til Venezia satte vi fra oss bagasjen paa stasjonen, og gikk litt rundt i byen. Som avtalt, moette vi jentene paa Piazza san Marco. Sammen fant vi et sted aa spise, hvor vi shottet med servitoeren, og avsluttet med fotoshoot i baren.
Venezia var en veldig fin og anderledes by, men da vi kom paa at vi maatte rekke et tog vidre, fikk vi det travelt. Siden stasjonen laa paa andre siden av byen, og det var litt for mange smaagater og elver, ble det for mye for retningssansen vaar. Derfor fikk vi det etterhvert litt vel travelt, men kom til stasjonen akkurat tidsnok til aa komme med toget.
Fra Venezia tok vi toget til Bologna, hvor vi skulle ta tog vidre mot München samme kveld. Paa toget til Bologna moette vi endelig noen "ordentlige" italienske gutter paa vaar egen alder. De var skikkelig koslige og morsomme, og togturen virket bare altfor kort. Bare synd vi var paa tur ut av landet da vi oppdaget at det faktisk finns italienske mannfolk som kan oppfoere seg.
Italia er i grunnen ganske merkelig. Store spraakproblemer förte til at pizzaopplevelsene ble daarlige. En pizza hadde BARE tomatsaus, en annen hadde sur ost og salat, og en hadde pommes frites som topping. Heller ikke den pizzaen hadde ost.
Enda merkeligere enn pizzaen er togsystemet i Italia. 1.klasse er uutholdelig varm uten air conditioning, mens 2. klasse er rene luksusen i forhold. Der er det kalt og godt og god plass til beina. Ikke er italienerne flinke med billettsjekking heller. Fra Roma til Rimini, hvor vi tok to tog ble ikke billettene sjekket en eneste gang, mens paa turen fra Rimini til Venezia ble billettene vaare sjekket hele 4 ganger de foerste 20 minuttene.
Togturen til München var trasig. Kristine syns kupeen var for varm, og tilbrakte mesteparten av togturen ute paa gangen som en "doggy-on-the-dashbord", med hodet ut av vinduet. Marianne derimot froes den solbrente rumpen av seg, og fikk derfor heller ikke sove.
München har värt bra saalangt, her ligger vi paa Camping aa sparer penger. Litt tilpasningsproblemer vart det aa komme fra varme Rimini med netter paa 30 grader inne paa et hostell til München med sine 15 grader i et telt. Saa kalt har vi ikke hatt det siden LONDON. Varme dager er det riktignok, saa vi skal ikke klage paa vaeret![]()
En ting som er veldig irriterene, og som vi har plagdes med helt siden vi forlot storbritannia, er at de fleste steder tar butikker og restauranter kun cash. (Tilbakeblikk: Da er det greit aa vaere blond) Ganske mange timer er derfor brukt til aa lete etter minibanker.
I morgen tar vi nattooget til Berlin som er nest siste stopp foer vi vender nesen hjemover. Der skal vi vaere to netter foer vi drar til Warszawa.
Auf Wiedersehn,
Marianne og Kristine
Skrevet av dilbert 27.07.2009 13:09 Arkivert i Tyskland Kommentarer (2)


